Egenomsorg

RYGGSMERTER

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger. Over en 12 måneders periode har ca. 50% hatt plager og til enhver tid angir 8-15% at de har vondt i ryggen. Dette er altså en folkeplage. Ryggplager kan være akutte eller kroniske. Akutt betyr at smertene varer i mindre enn tre måneder, og mange opplever flere episoder med akutte ryggsmerter i løpet av livet.

Hvordan er ryggsøylen bygget opp, og hvilke forandringer skjer med årene?

Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Den består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det bruskskiver med et mykt materiale i midten som fungerer som en “støtpute”. Mellom hver virvel finnes sideledd (“styringsledd”) som tillater bevegelser og sørger for stabilitet. Flere lag muskler er viktig for stabilitet og bevegelighet. Med årene skjer det normale aldersforandringer, særlig i bruskskivene. De blir lavere og kan få sprekker. I blant kan innholdet i midten av bruskskivene presses ut gjennom slike sprekker og trykke på en eller flere nerverøtter i rygg- eller nervekanalen. Utpresset skiveinnhold kalles prolaps. Opptil 35% av oss har imidlertid prolaps uten at det gjør vondt.

Hva er årsakene?

Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får ryggplager. Følgende kan være av betydning (men vanligvis er sammenhengene svake): tunge løft og vridninger eller ensidig kroppslig arbeid; dårlig fysisk form og inaktivitet over tid; mistrivsel og problemer på jobb eller hjemme, og arvelig disponering. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker.

Hvordan oppstår smertene?

Vi kan i de fleste tilfeller ikke slå fast nøyaktig hvor smertene kommer fra. Som oftest dreier det seg om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Det kan imidlertid gjøre svært vondt. I noen tilfeller kan rifter eller sprekker i mellomvirvelskiven irritere små nerveender i ytterkant av skiven. Det kan også være prolaps, med trykk på og irritasjon av en nerverot. I en for trang nerverotkanal kan nerveroten komme i klem på grunn av slitasje og aldersforandringer (særlig rundt sideleddene). Ofte vil musklene “knyte seg” og bli vonde.

I sjeldne tilfeller kan det være annen (og mulig alvorlig) sykdom som ligger bak, f.eks. brudd i ryggen, svulster eller infeksjoner/ revmatisk betennelse. Dette omfatter bare noen få prosent.

Utfra dette kan vi dele inn ryggplager på følgende måte:

  1. Vanlige (uspesifikke) ryggsmerter eller lumbago (80-90%).
  2. Nerverotsmerter med utstråling nedenfor kneet, oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal (10%). (Isjias er bare en betegnelse på smerter med utstråling langs hovednerven ned i foten.)
  3. Mulig annen og sjelden sykdom (svulst, brudd, revmatisk sykdom) (1-5%).

Hva kan du gjøre selv?

Følgende råd er basert på oppdatert forskning:

  1. Ryggens tilhelning stimuleres best ved å være mest mulig i normal aktivitet. Dagligdags aktivitet og jobb bør derfor gjenopptas så fort som mulig. Kanskje kan delvis eller aktiv sykmelding være en løsning. Det er ikke skadelig eller farlig om det gjør noe vondt når du er i aktivitet.
  2. Du bør ligge minst mulig. I blant kan smertene være så sterke at det er nødvendig å ligge (særlig ved nerverotsmerter), men pass da på at sengeleiet ikke blir langvarig. Sengeleie er i seg selv ikke behandling, og ryggen helbredes ikke av å ligge.
  3. Plagene kan ofte lindres effektivt med reseptfrie medisiner. Hvis du tar smertestillende midler bør disse tas med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger daglig.
  4. Prøv å ha en optimistisk holdning til at dette kommer til å gå bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv.

Når oppsøke hjelp?

Selv om smertene er sterke er de sjelden uttrykk for noe alvorlig. Du bør imidlertid søke hjelp hvis:

  • Du føler deg utrygg på hva det kan være
  • Smertene er sterke og du ikke får nok hjelp av smertestillende tabletter eller ved avlastning av ryggen
  • Du trenger sykmelding eller smertene ikke raskt blir bedre
  • Du merker nedsatt muskelkraft
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (dette kan skyldes stort prolaps som må opereres innen 24 timer)
  • Du har hatt ufrivillig vekttap eller føler deg generelt syk

Blir du bra igjen?

De aller fleste med akutte ryggsmerter vil, med eller uten behandling, være bra eller betydelig bedre etter få uker. Har du nerverotsmerter tar det ofte lengre tid, kanskje flere måneder. Endel får tilbakefall i løpet av 1-2 år. Mange har litt vondt innimellom, uten at det betyr noe farlig eller unormalt. Kunsten er å lære seg å mestre plagene.

Kan plagene forebygges?

Det er umulig å gi råd som passer for alle. Det finnes lite forskning på forebyggingstiltak. En del anbefalinger er likevel vanlige å gi, og kan oppleves nyttige for mange, særlig for å hindre tilbakefall:

  • Prøv å hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet. Gjør noe som passer for deg. Ryggen er konstruert for å være i bevegelse, er i utgangspunktet sterk og tåler mye.
  • Det er bra med 20-30 minutters daglig aktivitet som gange, sykling eller svømming.
  • Unngå langvarig sitting, særlig når du har vondt.
  • Mange har glede av øvelsesprogram med tøyninger og variert muskelaktivitet.
  • Løft og bær bare det du vet du kan klare. Bær nært inntil kroppen.
  • Prøv å gjør noe med en eventuell vanskelig arbeids- eller livssituasjon.
  • Og husk: Trivsel og glede gjør også godt for ryggen!

 

INFLUENSAVAKSINE

Influensavaksine gis gjerne fra oktober til januar. Vi får inn vaksinen til kontoret i i september/oktober hvert år.

Risikogrupper som bør få tilbud om influensavaksine omfatter:

  • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet.
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon.
  • Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens.Voksne og barn med kronisk nyresvikt.
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type2).
  • Gravide etter uke 12.
  • Beboere på alders- og sykehjem.
  • Personer som er 65 år eller eldre.

Etter vaksinering må du sitte i 15-20 minutter før du kan forlate kontoret da det en sjelden gang kan oppstå en reaksjon på vaksinen.

Influensavaksinen koster 250 kr.

 

OMGANGSSYKE

Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand, og går over i løpet av 3-7 dager. Et mulig problem ved omgangssyken er likevel uttørking. En taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, i tillegg har en mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan gi alvorlige problem, spesielt hos barn under 2-års alder og blant eldre mennesker. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at du ikke får i deg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

Den viktigste delen av behandlingen er med andre ord væsketilførsel. Følgende råd kan være til hjelp ved omgangssyke:

  • Det anbefales å drikke små mengder væske av gangen, men drikk hyppig – dette kan også hjelpe litt mot kvalmen!
  • Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje.
  • På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem®) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Det viktigste er likevel at en får i seg væske. Til barn bør man derfor gi det de ønsker å drikke. Søte drikker (brus, søt saft) bør om mulig unngås, da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk (i motsetning til hva man tidligere trodde).
  • Klarer ikke den syke å få i seg noe særlig mat en kort periode, er det ufarlig. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan prøves når matlysten tillater det. For voksne: Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden.
  • Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium®, Travello®). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på – å “skylle eller spyle” viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene bør heller ikke brukes av barn under 12 år.

Barnehagen?

Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

Når bør lege kontaktes?

  • Spedbarn som har alvorlig diare eller kaster opp, bør alltid undersøkes av lege.
  • Små barn som virker medtatte og slappe, “er ikke seg selv”, orker ikke leke, osv. bør undersøkes av lege.
  • Tegn på uttørking (lite og mørk urin, tørr munn og tørste) bør føre til legekontakt.
  • Uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen er også tegn som bør føre til kontakt med lege.

Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus. I sykehus kan man erstatte væsketap effektivt ved intravenøs tilførsel (saltoppløsning rett i blodet). Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.

 

FEBER

Feber vil si kroppstemperatur på 38° C eller høyere målt i endetarmen. Feber er et svært vanlig sykdomstegn, men er ingen selvstendig sykdom. Det behøver ikke være noe alvorlig som ligger bak, og feber er i seg selv vanligvis helt ufarlig. Når vi snakker om høy feber, vil det si kroppstemperatur på 40° C eller mer.

Som regel kommer feber sammen med andre sykdomstegn. Barn får lettere feber enn voksne fordi de har en mer umoden temperaturregulering. Når et barn har feber, betyr det generelle inntrykket av barnet (allmenntilstanden) mer enn hvor høy feberen er.

Feber bør fortrinnsvis måles i endetarmen (rektalt) da alle andre mål blir for upresise (for mange utvendige faktorer kan påvirke temperaturen som blir målt)

Hva gjør du ved feber?

  • Barn med feber må stelles godt med. Du må unngå overoppheting av barnet, så barnet kan gjerne være lettkledd inne. Det er ingen grunn til å pakke på barnet mer klær når det har feber. Romtemperaturen kan også senkes noe.
  • Ved feber er det viktig å drikke nok. Man kan ta febernedsettende medisiner, og disse virker også smertestillende. For feberens skyld er det imidlertid ikke nødvendig med febernedsettende medisiner før temperaturen er over 39° C.
  • Lege bør kontaktes ved høy feber og mistanke om alvorlig sykdom. Det samme gjelder dersom den syke har høy feber som har vart i mer enn 3 døgn.

 

AKUTT BRONKIOLITT – RS-VIRUSINFEKSJON

Akutt bronkiolitt er en virusinfeksjon og betennelse i slimhinnene på innsiden av de tynneste delene av luftrørene, det vil si de tynne luftrørene som sitter lengst ut og ned i lungene. Det dannes små slimplugger som tetter til disse trange luftveiene og medfører at enkelte deler av lungevevet forbigående blir fortettet. Det oppstår pusteproblemer med astmatisk preg. Sykdommen rammer særlig små barn mellom 3 måneder og 2 års alder, og den er vanligst om vinteren. Tilstanden forårsakes i de fleste tilfeller av RS-virus.

Forut for en akutt bronkiolitt har det ofte vært en infeksjon i øvre luftveier (for eksempel en halsbetennelse). Barnet kan være medtatt, hoster og har gjerne pipende/hvesende tung pust. Det er som regel lite eller ingen feber.

Nesten alle barn har gjennomgått infeksjon før to års alder, men de færreste har vært skikkelig syke. RSV-infeksjoner er den hyppigste årsak til innleggelse i sykehus av mindreårige barn. Det er beregnet at i gjennomsnitt må ett av 50 fødte barn hvert år innlegges i sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon.

Hva forårsaker akutt bronkiolitt?

Den dominerende årsaken til sykdommen er et virus som kalles RS-virus (respiratorisk syncytialvirus). Smitten skjer via dråper fra nese og svelg hos pasienter med sykdommen. De fleste som plages med dette viruset, vil bare oppleve forkjølelsesplager og hoste, men når viruset når ut i de tynne luftrørene, blir rørene trange og resultatet blir tung pust. Smittefare utgjør et stort problem på barneavdelinger. Den første infeksjonen med RS-virus gir ikke fullstendig immunitet og ny infeksjon senere er mulig.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

De typiske symptomene med hoste og hvesende tung pust hos et lite barn gjør at denne diagnosen ofte kan stilles med stor grad av sannsynlighet. Men det finnes mange grader av plager, og i mange tilfeller er plagene som ved enhver annen luftveisinfeksjon.

Legen vil ved undersøkelse vurdere grad av pustebesvær og nedsatt allmenntilstand. Lungene undersøkes med stetoskop. Blodprøver kan bli aktuelle for å vurdere om det kan være bakterieutløst sykdom.

Langt de fleste blir så moderat plaget at de kan behandles hjemme. Ved alvorlig pustebesvær vil det være aktuelt med innleggelse. RS-virus-epidemier forekommer ofte i januar/februar, og på den tiden er det ikke uvanlig at akuttposter på barneavdelingen er overfylt av barn med RS-infeksjon.

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingen tar sikte på å redusere barnets plager, spesielt å yte hjelp mot den tunge pusten. Selve virusinfeksjonen må bare gå sin gang, fordi det ikke finnes medisiner som dreper dette viruset. Antibiotika hjelper som kjent bare mot bakterier.

Foreldre eller pårørende må følge med på barnets symptomer. Ta kontakt med lege dersom tilstanden forverrer seg, eller barnet ikke får i seg nok mat og drikke. Fuktig og kjølig luft hjelper på pustebesvær. Følg spesielt med på hvordan barnet puster – ta kontakt dersom barnet strever med pusten.

I enkelte tilfeller kan man gi inhalasjon av medikament i dampform. Dette utvider luftveiene og kan kanskje gjøre pustingen noe lettere. Men dette er omdiskutert blant forskerne. Sannsynligvis er det beste tiltaket å gi barnet nesedråper som holder luftpassasjen i nesen åpen.

Ved behov for innleggelse i sykehus er oksygentilførsel og god pleie den viktigste behandlingen. Rikelig drikke er viktig for å unngå uttørking. Bruk av medisiner som skal holde de nedre luftveiene mest mulig åpne, blir brukt de fleste steder, men det er usikkert hvor godt det hjelper. Kortison kan kanskje også ha en plass i behandlingen av de med uttalt sykdom.

Barnehage/dagmamma

Det forligger ved diagnosetidspunktet ingen smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.

Hvordan går det?

I starten får barnet ofte gradvis økende pustebesvær. Ofte verst om kvelden og natten fordi luftveiene blir noe trangere når barnet ligger. Hevelsen av slimhinnen øker også i varme, og den bedres når barnet puster kald/frisk luft.

De fleste blir bedre i løpet av 3-5 dager uten spesiell behandling.

Komplikasjoner?

Følgende komplikasjoner kan inntre i enkelte tilfeller:* Lungebetennelse* En avgrenset del av lungen kan falle sammen (atelektase). Dette vil som regel tilheles av seg selv* Akutt bronkiolitt i spedbarnsalder er forbundet med økt risiko for senere utvikling av astma. Dette betyr at dersom barnet etter at infeksjonen er over, fortsetter med hoste, eventuelt får feber på ny eller blir mer medtatt, er det viktig med ny undersøkelse for å få behandlet en eventuell ettersykdom.

 

DIARE AKUTT

Væsketilførsel

  • Det viktigste tiltaket er å sikre god væsketilførsel. Særlig gjelder det små barn og eldre
  • I de fleste tilfeller er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig.
  • Eventuelt kan dere lage sukkerholdig solbærsaft (eller annen saft) tilsatt ½ teskje salt per liter væske. Oppløsninger som inneholder sukker (1-2% glukose) og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner, er det beste (fås kjøpt på apotek). Væsken gis i små og hyppige porsjoner. Smaken kan forbedres med sukkerfri saft.
  • Brus og juice inneholder mye sukker (10-15% glukose) og kan trekke vann til tarmhulen og derigjennom øke væsketapet. Slik drikke bør tynnes ut med vann eller lett-brus med halvdelen av hver.

Barn kan drikke melk.

  • Det er unødvendig å tilrå stopp i inntaket av melk i den akutte fasen.
  • Melken bør gis i små mengder og ofte, for eksempel hver 2. time.
  • Barn som har tendens til oppkast av melk, bør få annen drikke det første døgnet etter symptomdebut, men ytterligere eliminering av melkeprodukt har liten hensikt.
  • Brystbarn ammes som vanlig.

Andre råd

  • Du bør raskest mulig gjenoppta vanlig kost ved diaré.
  • Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt.

Når bør du søke lege?

  • De fleste tilfeller av akutt diaré er ufarlige og går over av seg selv.
  • Småbarn med uttalt diaré som er syke og medtatte, bør tilses av lege.
  • Voksne med langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand, bør også undersøkes av lege.

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvor lenge har diaréen vart?
  • Har du noen formening om årsaken til diaréen?
  • Er du syk, medtatt, har feber?
  • Har du vært i utlandet eller har du spist importert mat?
  • Antall tømninger om dagen?
  • Er det mye avføring?
  • Er avføringen vandig?
  • Er det blod og slim i avføringen?
  • Har du kramper i endetarmen?
  • Er det kvalme og oppkast som dominerer?
  • Har du blitt behandlet med antibiotika nylig?

Legeundersøkelsen:

Vurdering av væskebalansen er viktig hos småbarn og eldre, for øvrig gir kroppsundersøkelsen lite.

Andre undersøkelser:

Vanligvis er det ikke nødvendig.

Ved langvarig diaré og ved akutt kraftig diaré kan ulike blodprøver være til nytte. I slike tilfeller er det også nyttig å sende inn avføringsprøve til dyrkning for å identifisere hvilken mikrobe som er skyld i infeksjonenHenvisning til spesialist eller sykehus.

Barn bør innlegges for væskebehandling ved alvorlig uttørring

Voksne bør innlegges ved tegn til alvorlig uttørring eller sterkt svekket allmenntilstand

 

ØYEKATAR / KONJUNKTIVITT

Konjunktivitt er en tilstand som går over av seg selv. I følge en britisk undersøkelse var narremedisin like effektivt til å kurere tilstanden som antibiotika (Kloramfenikol), men resultatene fra forskningen er noe motstridende på dette feltet.

For ikke å smitte andre er det viktig at du vasker hendene ofte og er forsiktig med å ta deg i øynene. Du bør heller ikke dele håndkle med andre. Eventuelle kontaktlinser bør ikke brukes før betennelsen er kurert.Infeksjon med bakterier kan behandles med antibiotika i form av øyedråper og eventuelt øyesalve.

En virusinfeksjon helbredes ikke med antibiotika, men noen ganger velger legen likevel å behandle med dette. Øyet kan nemlig like etter en virusinfeksjon være ekstra utsatt for en bakteriell tilleggsinfeksjon. En brosjyre som forklarer hvordan øyedråper og øyesalve skal brukes, kan du få sammen med medisinen på apoteket.

Barnehage/dagmamma

Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Viruskonjunktivitt går over av seg selv etter 5-10 dager. Hvis bakterier er årsaken, varer betennelsen ubehandlet opptil 2 uker. Med behandling kureres tilstanden i løpet av noen få dager. Hvis du ikke merker bedring etter 2-3 dager, eller dersom det utvikler seg smerter, bør du kontakte legen igjen.

Det er vanligvis ingen komplikasjoner.

 

RÅD ETTER HJERNERYSTELSE.

Kan det oppstå alvorlige komplikasjoner?

Akutte komplikasjoner forekommer sjelden når man, som hos deg, ikke finner noe spesielt galt etter undersøkelsen. Skulle noen av de følgende symptomer likevel dukke opp, må du/dere ta kontakt med sykehuset med én gang:

  • Økende kraftig hodepine
  • Gjentatte episoder med kvalme/brekninger
  • Nedsatt bevissthet (vanskelig å vekke)
  • Forvirring

Hvilke plager og symptomer er normale?

En lett hodeskade kan gi følgende lette og forbigående plager:

  • Moderat hodepine
  • Kvalme
  • Svimmelhet/ustøhet
  • Nedsatt hukommelse
  • Dårlig konsentrasjonsevne

Disse plagene er vanlige de første dagene etter skaden. Vanligvis forsvinner de av seg selv, men noen pasienter kan ha slike plager i flere uker eller måneder.

Hva skal du/dere gjøre nå?

Du skal ikke være alene det første døgnet, og du skal vekkes to ganger i løpet av den første natten, for å være sikker på at du kan vekkes og har normale reaksjoner.

Vi anbefaler at du begrenser disse aktivitetene de følgende dager, inntil du føler deg kjekk igjen:

  • Langvarig TV-titting og lesing
  • Videospill
  • Alkohol
  • Sportsaktiviteter som innebærer risiko for nye hodeskader (f.eks. fotball og slalåm)

Hvis du har hodepine, kan du bruke reseptfrie smertestillende midler (f.eks. paracetamol).

Det kan hende at du vil ha behov for noen dagers sykmelding, avhengig av ditt yrke/skolegang og hvor plaget du er. Dette kan du i så fall be din egen lege om.

Idrett og hjernerystelse

Basert på forskning anbefales følgende:

  • En idrettsutøver som har fått en hjernerystelse, skal ikke fortsette med aktiviteten
  • Idrettsutøveren får ikke delta i idrett før symptomfrihet er oppnådd i hvile og ved anstrengelse

– vedkommende bør ta det med ro i minst syv dager

· En person med hjernerystelse skal behandles av en person som er vel kjent med en slik skade

· Ved økende symptomer skal paseinten til sykehus for bedømning

Når er det nødvendig med ny kontakt med lege?

Hvis du har fulgt disse råd og likevel har vedvarende plager, kan du kontakte egen lege for ytterligere råd og eventuell forlengelse av sykmelding